Brevik fikk postkontor allerede i 1689, da veien fra Stathelle til Kristiansand sto ferdig, ”der hvor aldrig Landevej været før”. Snart ble postkontoret i Brevik hovedpostkontor for hele Skiensfjorden, og i 1730 foreslo amtmannen å legge ned Skien postkontor!
I 1806 lå Brevik på landstoppen med 11,1 sendte brev per innbygger, og i 1812 var Brevik sjette største postkontor i landet når det gjaldt omsetning.
Da pengesedler kom i bruk fikk Posten rollen som verditransportør. Det førte til flere ran og overfall. Væpnede og uniformerte postførere ble ansatt for å ivareta sikkerheten. Allikevel ble postbonden Søren Hansen Rogn ranet og drept da ham om kvelden 7. juni 1837 skulle ro postprammen over Strømmen fra Stathelle til Brevik. Men den skyldige ble snart avslørt og dømt. Dommen – som lød på halshugging – ble fullbyrdet på Blokkhustangen, ytterst på Øya i Brevik.
I 1820 gikk Postverket bort fra prinsippet om at posten skulle fraktes over land så sant det var mulig, og i april 1827 ble ”Constitutionen” satt inn i fast ukentlig rute på strekningen Christiania - Kristiansand. Her i distriktet var Brevik eneste anløpssted. Alle som skulle mot Kristiansand eller Christiania sommerstid, reiste via Brevik.
Fra 1850-årene ble det opprettet flere dampskipsruter som brakte passasjerer, gods og post mellom byene i Skiensfjorden. I 1875 ble det også opprettet ruteforbindelse mellom Skien og Kristiania - med anløp i Brevik to ganger i uka - med post og passasjer.
Det var stor festivitas da Kong Oscar II åpnet Breviksbanen i 1895. Det ble nå mulig å reise med tog helt fra Kristiania til Brevik. Året etter startet kystruta mellom Brevik og Kristiansand, og de reisende kunne stige direkte fra toget over i dampskipet. ”Postbåtene” på Breviksruta hadde ry for å være de mest presise skipene langs hele kysten.
Museets postkontor ser ut slik et postkontor gjorde rundt 1900.
