Da har du ikke regnet med oss: Museene. Vi glemmer ikke og vi husker for deg.
Et museum er et skattkammer. Ikke fordi det er fullt av gull og edle stener, men fordi det er til randen fylt av deg og din historie. Ja, du leste riktig. Det handler om deg. Deg også! Kulturhistorie tilhører alle og er fortellingene om oss, alle sammen.
”Kulturhistorie - samlebetegnelse for ulike forskningsområder og kunnskapsgrener som alle er orientert mot kulturelle trekk og fenomener, forstått i historisk perspektiv.”
Orientert mot kulturelle trekk og fenomener, forstått i historisk perspektiv?!
Er det ikke verre?
Alle har en fortid og fortiden er alles. Våre handlinger påvirker vår tid og slik har det alltid vært. Hvordan havnet vi her? Hvorfor ble det akkurat slik?
Museene tar vare på fotografier, brev og protokoller, regnskap og sakspapirer og ting. Massevis av ting, fra brannbiler og sildemelsfabrikker til porselensserviser og steinøkser. Minner fra menneskers gjøren og laden. Nesten som puslespillbrikker. Til sammen kan de danne et bilde av hvordan det var … eller kan ha vært.
I Telemark Museum har vi bortimot 100 000 gjenstander. I tillegg har vi omtrent 500 000 fotografier og bortimot én kilometer med arkivmateriale.
Folk lever sine liv med tingene de velger å ha, brevene de skriver, avtalene de inngår og fotografiene de tar. Museene skal ta vare på helheten i historien. Tenk på alle de tingene, klærne, brillene, svømmeknappene, fotografiene, brevene og dokumentene du har hatt, har og kommer til å få gjennom livet. Hvilke tre ting redder du dersom det brenner? Er det de samme tingene museene skal ta vare på etter deg? Skal de tre tingene være ditt bidrag til tidspuslespillet? Museene har et oppdrag som strekker seg inn i evigheten. Museene velger ut hvilke gjenstander som skal tas vare på for at vi skal huske helheten av kulturelle trekk og fenomener, forstått i et historisk perspektiv. Det er en umulig oppgave å være objektive og velge det riktige, det viktigste, materialet, men vi prøver. Vi undersøker tingene, tolker dem, vi legger ned mengder av arbeid for å få vite så mye som mulig om hver eneste gjenstand. Vi systematiserer kunnskapen. Vi tolker den og forsker på den. - Og noen ganger lykkes vi med å formidle vårt arbeid slik at det skaper refleksjon og innsikt hos nettopp deg.
Når tidspuslespillet endelig er lagt, hva skal vi med det da?
Vi kan bruke det til å definere oss: Vi er slik fordi …
Bildet vi skaper kan og skal tolkes, debatteres og tolkes på nytt.
Da er ikke puslespillet og tolkningene harmløse og ubetydelige, men kraftfulle og inspirerende, kanskje utfordrende.
Etterpåklokskap er den eneste eksakte vitenskap. ”Orientert mot kulturelle trekk og fenomener, forstått i historisk perspektiv”. Kulturhistorie kan avdekke hvordan det som var førte til det som ble. Bruker vi kulturhistorien slik kan resultatet bli uhyre fremtidstrettet og viktig. Museene kan bli en arena for meningsbrytning og idéutvikling. Din fortid, samfunnsutviklingen som din familie var del av, byggeskikken, trosutøvelsen, motene, matskikkene, oppfinnelsene, alt er museets materiale. Du er museets fundament.
Artikkelen er en kulturkronikk publisert i TA 20. mars 2009
